Det ER mulig å redusere sykefraværet
Jeg, Sylvi Helland, har i mange år bistått ledere i helse- og omsorgssektoren med vellykkede prosjekter for å redusere sykefraværet. Det ferskeste resultatet er en reduksjon fra oppunder 20% i nesten hele 2023 til under 9% våren/sommeren 2024.
I tillegg kjenner jeg til at det er gjennomført mange vellykkede sykefraværsprosjekter i Norge, men likevel har vi det høyeste sykefraværet på 15 år. Hvorfor?
Svaret ligger i holdningsendringer hos alle parter, hvor sykmelder og arbeidsgiver har en nøkkelrolle.
Den sykmeldte
Arbeidstakere som er borte fra jobb på grunn av sykdom, er ikke en ensartet gruppe. Her finner du alt fra de som har helt opplagte medisinske sykdommer, til de som melder seg syk på grunn av arbeidskonflikt, slitenhet, sorgreaksjoner, travelhet og den private tids klemma.
Sykefravær hvor årsaken ikke er helt opplagte medisinske sykdommer, blir som oftest plassert inn i diagnosegruppene psykiske lidelser, muskel/skjelettsykdommer og slapphet/tretthet. Det er dette fraværet som har økt mest de siste årene, hovedsakelig i aldersgruppen under 40 år.
Det oppleves som om terskelen for å melde seg syk er blitt lavere, spesielt der årsaken ikke er helt opplagte medisinske sykdommer.
Sykmelder (hovedsakelig fastlegen)
«Det er egentlig ingen i landet, med noen små unntak, som ikke kan jobbe noe. Den vanligste grunn til sykefravær er ryggvondt og psykiske plager, og all forskning og erfaring sier at den beste medisin er å delta i arbeidslivet» - fastlege Jørgen Skavland.
Flere fastleger har de siste årene vært ute i media og snakket ned dagens sykmeldingskultur. Det virker som om det har utviklet seg en aksept for en praksis der «alle» får sykmelding av legen, hvis de selv mener de trenger det.
Det viser seg at ikke alt sykefravær er direkte sykdomsrelatert; for eksempel personer i arbeidskonflikt, pårørende til alvorlige syke og personer som har gjennomgått skilsmisse og dødsfall i nære relasjoner.
I tillegg kommer alle andre som får en sykemelding fordi livet butter imot. Jeg har blant annet opplevd at personer som har mistet et kjæledyr har blitt sykemeldt.
Selv om slike hendelser kan føre til store psykiske belastninger, så oppleves det ofte litt for enkelt å få en sykmelding.
Erfaringen min er at arbeidstakere har fått 100% sykmelding i flere måneder, selv om de har vært i stand til å jobbe litt. 100% sykefravær burde være unntaket, tilpasning kan være løsningen, som for eksempel gradert sykmelding, kortere dager og tilrettelagte oppgaver.
Når både erfaring og forskning viser at det å være på jobb er helsefremmende, spesielt for personer med psykiske plager, er det naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor kommer ikke folk tilbake på jobb når de er friske nok til det?
Det virker som om sykdomsbegrepet, slik det forvaltes i dag, kan bidra til sykeliggjøring og utenforskap, i stedet for friskhet og arbeidsliv.
Arbeidsgiver
En arbeidsplass som er attraktiv, hvor medarbeidere ønsker å være, kan virke som medisin på en medarbeider som har blitt syk. Dette innebærer også at leder kjenner sine medarbeidere godt, slik at de er trygge på og har tillit til sin leder.
Når en arbeidstaker blir syk, er det viktig at leder er tidlig og tett på med oppfølgingssamtaler. I samtalene må leder vær tydelig overfor arbeidstakeren at hen er en viktig del av miljøet og er ønsket på arbeidsplassen.
Jeg har dessverre alt for mange eksempler på at første reelle oppfølgingssamtale kommer flere uker ut i sykefraværet. Det finnes også tilfeller der ledere ikke gjennomfører oppfølgingssamtaler med sykmeldte arbeidstakere.
Min erfaring er at når leder er tidlig og tett på i sykefraværsoppfølgingen, kan man unngå å komme i den situasjonen at arbeidstaker er lengre sykmeldt enn nødvendig. Det kan bidra til å heve terskelen for å melde seg syk.
I noen tilfeller, der det er vanskelig å finne gode løsninger, kan det være nyttig å koble på både NAV og sykmelder tidlig i oppfølgingssamtalen. Disse plikter å stille opp når arbeidsgiver og/eller arbeidstaker ønsker det, og kan ha en positiv innvirkning på samtalene og det å finne de beste løsningene.
Sykefravær er ingen privatsak, det påvirker arbeidsmiljøet, driften, kolleger og kvaliteten på tjenesten. Arbeidsgiver har alt å vinne på å skape en frisk sykefraværskultur på arbeidsplassen.
Det handler ikke om en arbeidsplass der alle er friske, for de fleste vil bli syk i løpet av et yrkesaktive liv. Det handler om å:
- skape en attraktiv arbeidsplass hvor alle trives, er stabile og aktive deltakere i et godt arbeidsmiljø
- skape en holdning om at sykdom og jobb kan fungere godt sammen
I tillegg må leder være tidlig og tett på arbeidstakere som er sykmeldte, eller over tid har høyt sykefravær, slik at det kan forebygges at sykdom og fravær blir lenger enn nødvendig.
Som tidligere nevnt, har mange sykefraværsprosjekter gitt gode resultater, men dessverre har tiltakene stoppet opp på et tidspunkt etter avsluttet prosjekt og sykefraværet økt igjen.
Å jobbe med å skape og bevare en frisk sykefraværskultur, er en prosess som aldri tar slutt. Arbeidsgiver må «holde poteten varm» ved å gi ledere kontinuerlig støtte, veiledning og opplæring, slik at de kan bevare/utvikle gode holdninger og attraktive arbeidsplasser.
Våre kurs og utviklingsprogrammer er utviklet slik at ledere og andre nøkkelpersonell, kan bli i stand til å utvikle attraktive arbeidsplasser, hvor sykefraværet er lavt og arbeidsmiljøet velfungerende.
Som leder får du "alt-i -ett" ved å delta på et av våre lederprogrammer som du finner under fanen "Ledelse".
Kjøp verktøykasse for sykefraværsarbeid
Verktøykassa er en kombinasjon av oppslagsverk og nettkurs i sykefraværsarbeid. Du har alle verktøy du trenger til godt sykefraværsarbeid på ett sted, og tilgang til et forum, hvor du kan få hjelp til å løse anonyme case. Verktøykassa oppdateres jevnlig.